Hva gjør en logoped?
En logoped jobber med ulike former for språk og kommunikasjonsvansker hos mennesker i alle aldre, i tillegg arbeider mange av oss med spise- og svelgevansker. Både produksjon og oppfatning av språk består av en rekke komplekse prosesser. Når en eller flere av disse skades kan det oppstå ulike vansker med språket. Under finner du informasjon om ulike områder jeg arbeider med.
Afasi - ervervede språkvansker
Dette er språkvansker som oppstår etter sykdom eller skade i hjernen, hos personer som tidligere har hatt et godt språk. Afasi kan innebære vansker med å produsere språk og/eller oppfatte språk, både skriftlig og verbalt.
En afasirammet person har rett til behandling i følge opplæringsloven, og dette er kommunens ansvar.
For mer informasjon om afasi se: Afasiforbundet
Artikulasjonsvansker
For å produsere tale brukes muskler i lepper, kjeve, tunge, gane og strupe. I tillegg er det nødvendig med god pustemuskulatur. Tilstander som rammer nervebanene og/eller muskulatur vil kunne påvirke evnen til å produsere lyder, ord og setninger.
Dysartri er en taleforstyrrelse som skyldes manglende nevrologisk kontroll på talemuskulaturen. Dette gjør at muskelbevegelsen i munn, tunge og lepper kan bli langsom, svak, upresis og/eller ukoordinert. Stemmen er ofte avvikende ved dysartri, og personen snakker gjerne langsomt og utydelig.
Taleapraksi skyldes svikt i nervesignalet fra hjernen til muskulaturen. Dette påvirker evnen til å utføre raske talebevegelser i riktig rekkefølge., samt å samordne muskultaturen, f.eks. ved produksjon av enkelte lyder.
Dysfagi - svelgevansker
Vansker med å svelge kan skyldes sykdom eller skade i munn og/eller svelg. F.eks som følge av en lammelse etter hjerneslag eller kreft i munnhule/svelg. En god svelgefunksjon er viktig for at mat og drikke ikke skal havne i lungene. Hos logoped kan du få hjelp med ulike teknikker og veiledning for sikker svelging av mat og drikke.
Språkvansker hos barn
Det er viktig å oppdage barn og unge som har en sen eller manglende språklig utvikling, slik at man kan sette inn tiltak i tråd med prinsippet om tidlig innsats. Barn som strever med språket kan ha rett på spesialpedagogisk hjelp etter en sakkyndig vurdering av PPT.
Språkvansker kan blant annet gi utfordringer med lesing/skriving, matematikk, sosialt samspill og selvfølelse. Derfor er det viktig at bekymringer rundt språkutvikling tas på alvor, slik at språkmiljøet blir tilpasset barnets nivå.
Taleflytsvansker
Når talen stopper opp, gjentas, lyder forlenges eller talen produseres veldig raskt, kan det være snakk om en taleflytsvanske.
Stamming kjennetegnes ved blokkering, gjentakelse og/eller forlengelse av lyder. Stammingen kan være bedre og verre i perioder, og oppleves ulikt fra person til person. NB: Stamming må ikke forveksles med stotring. Mange barn har en en kort periode med symptomer som ligner stamming, men som går over. Dette er en del av den typiske språkutviklingen.
Løpsk tale kjennetegnes av rask talehastighet, ufullstendige fraser, overdreven bruk av fyllord, revisjoner og nøling.
Språklydsvansker hos barn
Det er ikke uvanlig at barn strever med å uttale enkelte lyder i tilegnelsen av språket, men de fleste lydene bør være på plass før skolestart.
Ulike typer språklydvansker som ofte krever logopedisk oppfølging:
- Motorisk vanske (artikulatorisk)
- Fonologisk vanske
- Stramt tungebånd
- Hørselvanske
- Leppe-Kjeve-Ganespalte (LKG)
Dysleksi - lese og skrivevansker
Lese og skrivevansker viser seg ved at personen har vansker med å koble bokstaver og lyder sammen (avkoding) og rettskriving. Det er ulike faktorer som spiller inn, og individuelle forskjeller. Derfor er det viktig å kartlegge hvor i leseprosessen personen befinner seg, hva slags stryker den har og hvilke hjelpetiltak som bør settes inn.
Her kan du lese mer om dysleksi.
Dyskalkuli - matematikkvansker
Spesifikke regnevansker som ikke skyldes evner eller manglende opplæring. Vansker med grunnleggende matte som pluss og minus, og har behov for visualisering f.eks. regne på fingrene.
NB: Dyskalkuli må ikke forveksles med matematikkangst.
Stemmevansker
Stemmen kan forandre seg og i noen tilfeller bli borte ved stor belastning, etter sykdom eller ved skade. Pust og muskulatur i munn, hals og strupe er sentrale ved produksjon av stemme. Det er viktig å finne årsaken til vanskene slik at man kan sette inn rett tiltak.
Ulike former for stemmevansker: hes, luftfylt, anstrengt, uregelmessig, monoton, svak, raspet eller manglende stemme, som ikke skyldes stemmeskifte eller forkjølelse.
Stemmelidelser som vedvarer bør undersøkes av lege.
Alternativ og supplerende kommunikasjon - ASK
Barn og voksne med språkvansker har ofte vansker med å uttrykke seg og/eller bli forstått av omgivelsene. I disse tilfellene kan ASK være et godt hjelpemiddel. Slike støttende kommunikasjonshjelpemidler kan være alt ifra enkle symbolkort til avanserte datamaskiner med øyestyring. Det viktigste er at hjelpemidlene er tilpasset den enkelte bruker, samt at omgivelsene får opplæring i bruken av disse.
Her kan du lese mer om ulike hjelpemidler: www.nav.no